The Julekalender

Dette er en direkte avskriving av fortellerens innledning i den første episoden.
En gang for lenge siden, på et øde sted i de kalde uveisomme traktene som menneskene lenge etterpå skulle kalle Trøndelag, bodde et lite nissefolk. De levde i fred og fordragelighet og sang og spilte og arbeidet i hulene sine under jorda. Helt til det onde onde mørkets folk, Nåsåene, en ond ond dag holdt sitt inntog i nissenes land. Nissefolket ble drevet bort av de onde Nåsåene. Til alt hell fikk de med seg Den Store Klokeboken, for hvis den falt i Nåsåenes hender ville menneskene være fortapt. Alle nissehulene ble ødelagt bortsett fra én eneste hule som Nåsåene aldri fant. I nærheten av denne hulen ble det siden bygget en bondegård. Der bor potetbonden Olaf Sand, hans kone Gjertrud og hunden Kvikk.
Langt av sted ved verdens ende ligger nissen Gammel Nok for døden. Spilledåsen som spiller hans livsmelodi holder på å stanse. Den eneste nøkkelen som kan trekke den opp måtte han legge igjen i hulen for lenge lenge siden da nissene ble fordrevet av det onde onde mørkets folk, Nåsåene. Gammel Nok sender bud etter de tre nissene Fritz, Hansi og Gynter. Han ber dem om å dra tilbake til den gamle hulen i Trøndelag for å få tak i nøkkelen, og han gir dem et kart som viser dem hvor hulen ligger, og han gir dem nøkkelen til inngangen. Til hjelp på reisen gir han dem også Den Store Klokeboken som kan gi svar på nesten alt. Han forklarer dem at den for alt i verden ikke må falle i hendene på de onde Nåsåene som fremdeles bor i det gamle landet. De er spesielt farlige fordi de med tiden har tatt menneskeskikkelse. Det er likevel én ting som kan få dem tilbake til sin gamle skikkelse, men alt dette står forklart i Den Store Klokeboken. Gammel Nok ber dem skynde seg, for kreftene hans holder på å ebbe ut.